Biografi

Forfatteren Arvid Hanssen ble født i Vika på Indre Senja i 1932. Begge foreldrene var fra Dyrøy kommune; moren fra Bjørkebakken på innlandet, faren fra selve øya. Familien strevde under harde kår. Småbruket var det minste i hele bygda, og som så mange bønder nordpå, drev familien jordbruk kombinert med fiske. På det meste  ofte hadde familien ei ku og fire-fem geiter. Om vinteren var far Albert ofte borte på Finnmarken eller på Lofotfiske. Arbeidet på småbruket var tungt. Både pengemangel og redsel for tvangsauksjon satt igjen i barndomsminnene fra Vika, men også sterke naturopplevelser og varige inntrykk fra skog og mark som preget han for resten av livet.

Fra 1946 til -47 bodde familien på Melbu i Vesterålen. Der gikk Arvid Hanssen det siste året på folkeskolen. Sommeren 1947 solgte de småbruket i Vika og flyttet til tettstedet Finnsnes på fastlandet. Der avsluttet han framhaldsskolen i juni 1948. I august samme år fikk han poliomyelitt, og mot denne sykdommen fantes det ingen medisiner den gang. Det var slutt med å renne rundt i skog og mark, og yrkesmulighetene var ikke så mange lenger.

Det fantes få hjelpemidler for handikappede. Familien hadde dårlig økonomi, og det ble lite skolegang i denne tiden. Først høsten 1950 fikk han begynne på det som da het Heimly Ungdomsskole på  Finnsnes. Året etter tok han eksamen ved Moldenæs høyskole i Tromsø. Etter endt skolegang arbeidet han som kontorassistent fra 1952 til 1954 for et lite entreprenørfirma på Finnsnes. Om kveldene studerte han på egen hånd, enten ved hjelp av NKS-kurs eller privatundervisning. Samtidig leste han til artium  i fagene norsk, historie, engelsk, tysk og fransk.

Av daværende redaktør i bladet "Tromsø" ble Hanssen oppfordret til å begynne som journalist. Den første tiden kunne han pga handikappet sitt bare arbeide som telefonkorrespondent i avisen ved Finnsneskontoret. Da han fikk penger nok til å kjøpe en eldre bil, ble det hans oppgave å dekke herredsstyremøtene rundt omkring i Troms fylke.

Et par år senere kom han til "Senjens Blad", og var redaktør for avisen fra 1957 til 1962. I 1963 var han redaktør for bladet "Midnattsol" som ble utgitt av Troms Ungdomsfylking og Lofoten og Vesterålen Ungdomslag. En tid arbeidet han også som salgssjef i AS Aksidenstrykkeriet på Finnnses. Fra 1966 til 1970 var han igjen ved "Senjens Blad", først som redaksjonssekretær, og deretter som redaktør. I 1972 ble "Senjens Blad" nedlagt, og Hanssen ble da forfatter på heltid.

Lønnen til en lokal journalist var lav. For å spe på inntektene begynte Arvid Hanssen på begynnelsen av 50-tallet å skrive fortellinger, noveller og småstykker for aviser og ukeblad. Honorarene for disse litterære småarbeidene kom godt med. Samtidig skrev han viser, vers og tekster til tilstelninger, bryllup og revyer. Allerede før han ble forfatter på heltid, hadde han derfor en omfattende produksjon av skjønnlitterære tekster. Det dreide seg om alt fra humoristiske fortellinger, kriminalføljetonger à la amerikansk "kiosklitteratur", men også seriøst mente noveller og dikt som ofte peker framover mot den senere produksjonen og allerede da trekker opp hovedlinjene i forfatterskapet.

I 1965 ble en av Arvid Hanssens viser for første gang sunget i radio. Radioprogrammet "Søndagsposten" pleide å utlyse konkurranser i forskjellige visekategorier, og daværende programleder Alf Prøysen hadde denne gangen oppfordret lytterne til å skrive ei vårvise. Hanssens bidrag var et motsvar til alle idylliske vårstemninger som begynte å strømme ut av radioen allerede i mars mens man fremdeles grynnet i meterhøy snø og frøs i kaldvær nordpå. Visa ble framført av Erik Bye, og Otto Nielsen sa etterpå at man måtte huske på at Norge var et langstrakt land. Det kunne ikke være vår i begge ender samtidig. Prøysen oppfordret Hanssen til å skrive mer, og Hanssen uttalte senere at han kanskje ikke hadde valgt å satse på eget forfatterskap uten denne verdifulle støtten.

På bakgrunn av sitt mangeårige arbeide som journalist i midtfylket og sine omfattende lokalkunnskaper, fikk Hanssen på slutten av 60-tallet tilbud om å skrive boka til Troms Innland Rutebils 50-års-jubileum. den kom ut i 1969 og var det første Hanssen skrev som ble samlet mellom to stive permer. Omtrent samtidig kom han i kontakt med daværende redaktør for "Norsk Barneblad", Johannes Farestveit. Det nynorske barnebladet var ikke så godt kjent nordpå, men hadde på 70-tallet over 17.000 abonnenter over hele landet. Småstykkene som Hanssens skrev i "Norsk Barneblad" ble godt likt, og høsten 1972 ble de samlet i boka Han Johannes og eg. Det var hans første skjønnlitterære bokutgivelse. Fra 1972 og fram til 1993 ga han i gjennomsnitt ut én til to bøker i året. I 1977 kom det hele fire bøker - to for barn og ungdom og to diktsamlinger.

Etter å ha gitt ut  flere barne- og ungdomsbøker på Norsk Barneblads Forlag, gikk Hanssen over til Cappelen, hvor han i 1981 ga ut romanen Søsken på Guds jord. Romanen vakte oppsikt, først og fremst pga den usminkede framstillingen av fattigdommen og de svakes kår i Nord-Norge på 30-tallet. Søsken på Guds jord ble filmatisert året etter. I 1990 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for romanen Fader Armod.

Arvid Hanssen mottok en rekke priser for sitt forfatterskap, bla Prøysen-prisen i 1982, Cappelen-prisen i 1985, og Tekstforfatterfondets ærespris i 1994, og tekstene hans blir mye brukt i antologier og i leseverk for skolen. I et brev fra 1992 belyser Arvid Hanssen selv mye av bakgrunnen for sin tekstproduksjon:

        Både som lyriker og prosaist har jeg arbeidet ut fra det grunnsyn at jeg  gjennom å søke et stadig dypere innsyn i det spesifikt nordnorske skulle nå fram til den kunstneriske kvalitet som alltid løftet et verk ut av smale geografiske og tidsmessige rammer. Jeg har hatt gleden av å oppleve at dette er blitt forstått: I 1990 ble jeg nominert til Nordisk Råds litteraturpris [...]

        På det ytre plan er det altså Nord-Norge det handler om: nordnorsk natur, folkeliv og arbeidsliv i tilknytning til våre tradisjoner.

        På denne måten er jeg hele tiden på leting etter det allmenngyldige, og det er min overbevisning at jeg ved å følge merkene i det landskapet jeg kjenner best, finner lettere fram til målet. Underveis sprenges grensene. Et eks.: For meg er ikke en nordnorsk båtstø et sted hvor tankene mine bare er lenket til det daglige strev. Den er like meget et sted hvor jeg har utsikt mot uendeligheten; mot det hav som vi alle lever ved og av.

I 1993 ble Arvid Hanssen statsstipendiat. Han døde i sitt hjem i Bjørkebakken i Dyrøy 31.juli 1998 og etterlot seg en produksjon på til sammen mer enn 50 utgivelser fordelt på 10 lokalhistoriske bøker og skrifter; 14 barne- og ungdomsbøker; 10 diktsamlinger; 11 romaner og 7 manus for scene og film. Bøkene hans er blitt oversatt til svensk, dansk og samisk - og barnebøkene Busserull-Tider og Topphuve-Tider er nylig blitt oversatt til lulesamisk. Tekstene hans ser ut til å appellere til både unge og eldre lesere, og har blitt lest og fortolket av både teologer, psykoanalytikere og historikere.

I 2002 ble bysten av Arvid Hanssen, utformet av billedhuggeren Nils Aas, avduket på Arvid Hanssens plass utenfor kulturhuset på Finnsnes. Siden 2005 har også Arvid Hanssen-festivalen vært avholdt.